In vitro elektrofysiologiske studier av hestens tarmkanal.

  • Status Avslutat
  • Projektnummer H1147076
  • Ansökningsår 2011
  • Slutrapport 29 maj 2015
  • Organisation Norge Veterinær Høgskole
  • Huvudsökande Constanze Fintl
  • E-postadress constanze.fintl@nmbu.no
  • Telefon +4722964920

Prosjektet hadde som mål å øke vår forståelse for de mekanismer som genererer og opprettholder normal tarmmotorikk hos hest. Intracellulære elektrofysiologiske studier karakteriserte derfor det normale elektriske mønsteret i hestens tynntarm, samt faktorer som negativt kan påvirke disse. Studiene dokumenterte at både prostaglandin E2 og flunixin, samt temperaturforandringer påvirket den elektriske aktiviteten. Slike forandringer kan derfor også resultere i unormal tarmmotorikk. I tillegg dokumenterte en parallell immunohistokjemisk studie forandringer i cellenettverkene hos hester med IBD sammenlignet med friske hester. Ingen eksperimenter ble utført på levende hester, men på vevsmateriale tatt etter at en hest ble avlivet, og da kun med eiers tillatelse. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, universitetet i Edinburgh, samt Sveriges Lantbruksuniversitet. Noen resultater har allerede blitt publisert og presentert internasjonalt.

Mage- og tarmlidelser (kolikk) er dessverre et vanlig problem hos hest. Til tross for dette har vi ennå begrenset kunnskap om de underliggende årsaker, noe som er overraskende med tanke på de velferdsmessige og økonomiske konsekvenser kolikk ofte har. I den senere tid har heldigvis flere studier identifisert risikofaktorer for forskjellige typer kolikk, noe som er viktig for å forhindre at nye, eller gjentagende episoder oppstår. Likevel vet vi fremdeles lite om hestens normale tarmfunksjon, og spesielt om de mekanismer som genererer og opprettholder normal tarmmotorikk. Hva som skjer med disse når hesten har kolikk, vet vi enda mindre om. Prosjektet hadde derfor som mål å øke vår forståelse for disse grunnleggende mekanismene. Dette kan igjen bidra til at vi i fremtiden kan behandle hester på en mer målrettet og effektiv måte.
Som en del av denne målsetningen, målte vi derfor den elektriske aktiviteten i vevsprøver tatt fra hestens tynntarm. Dette fordi det elektriske mønsteret i stor grad også bestemmer tarmens bevegelsesmønster. Dette gjelder ikke minst såkalte «slow waves», som er rytmiske strømspenninger generert av tarmens pacemakerceller. Deretter ble faktorer som kan påvirke denne aktiviteten undersøkt. Dette inkluderte prostaglandiner, som ofte produseres ved en betennelsestilstand, så vel som preparater som ofte blir brukt som behandling for å dempe den negative effekten av disse. I tillegg utforsket vi hvilken effekt temperaturforandringer kan ha på slow wave aktiviteten. Studiene viste at den elektriske aktiviteten var følsom for samtlige preparater vi testet, noe som potensielt også kan påvirke tarmmotiliteten. Temperaturforandringer hadde også en tydelig effekt, noe som i høyeste grad er relevant ved kolikkoperasjoner hvor tarmpartier lett kan bli nedkjølt. Dette kan i verste fall føre til nedsatt tarmmotorikk i en periode etter operasjonen, noe som kan være svært alvorlig for hesten.
I tillegg til de elektrofysiologiske studiene, ble det også undersøkt i hvilken grad en betennelsestilstand i tarmen kan skade de cellene som er viktige for å kunne generere den elektriske aktiviteten. Her ble vevsprøver fra hester med kroniske tarmbetennelser undersøkt og sammenlignet med vevsprøver fra hester med normal tarmfunksjon. Dette arbeidet er nå i sluttføringsfasen, men foreløpige resultater viser at slike sykdomstilstander kan skade nettopp de cellepopulasjoner som er viktige for å generere og opprettholde normal tarmmotorikk. Det er dermed også sannsynlig at funnene kan forklare noen av de problemer disse hestene ofte har, inkludert kolikk og diaré.
Det er også viktig å formidle at ingen eksperimenter i dette prosjektet ble utført på levende dyr, og at ingen hester ble avlivet som en del av disse studiene. Det ble kun brukt vevsprøver som var tatt fra hester som hadde blitt avlivet av andre årsaker, og da kun etter samtykke fra eier.
Prosjektet har vært et samarbeid mellom Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), universitetet i Edinburgh i Skottland, samt Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU). Noen av resultatene har allerede blitt presentert både nasjonalt og internasjonalt ved kongresser og ved publikasjoner. Det er også viktig å formidle at prosjektet har skapt interesse internasjonalt, og det er allerede planlagt fremtidige prosjekter sammen med nye, og gamle samarbeidspartnere.
I sammendrag har prosjektet blitt gjennomført som planlagt, og vi håper og tror det har vært et nyttig bidrag til å kunne øke vår forståelse for hestens tarmmotorikk. Det har også gitt grunnlag for studier som kan videre utforske nye, og bedre behandlingsmetoder.

Finansiärer och samarbetspartners

Hästforskning.se använder sig, precis som flertalet andra webbplatser, av cookies för att förbättra servicen för er besökare.