Sammanfattning av slutrapport
Prosjektet hadde som overordnet mål å undersøke i hvilken grad avledningsforstyrrelser forekommer hos normalt presterende kaldblodstravere. Studien ville dermed også gi et bedre grunnlag for å kunne avgjøre hva som er en unormal forekomst av disse, noe som kan ha stor klinisk betydning. Vi utførte derfor elektrokardiografiske (EKG) undersøkelser både i hvile og under belastning i løp av en gruppe kaldblodshester i løpet av 2013. Konklusjonen på studien er at hjerterytmeforstyrrelser som resulterer i enkelte ekstraslag er relativt vanlig hos kaldblodshesten under belastning, og at dette sannsynligvis ikke er av betydning for hestens prestasjonsevne. Likeledes ser det ut til at rasen har en lavere forekomst av alvorlige og sammensatte hjerterytmeforstyrrelser under og etter anstrengelse enn det som tidligere har blitt rapportert hos andre hesteraser. Studiet har dermed bidratt til å øke vår kunnskap om hjerterytmeforstyrrelser, ikke bare hos denne rasen, men også hos hesten generelt.

Populärvetenskaplig sammanfattning
Alle som har sett den norsk-svenske kaldblodshesten i aksjon på en storløpsdag kan vel være i liten tvil om at denne hesten er en atlet på linje med varmblodstravere og fullblodshester. Til tross for dette, er det utført overraskende få sportsfysiologiske studier som spesifikt omhandler denne rasen. Denne forskergruppen ønsket derfor å gjøre noe med dette ved å undersøke kaldblodshestens hjertefunksjon. Mer spesifikt ønsket vi å finne ut av i hvilken grad hjerterytmeforstyrrelser forekommer hos friske, aktive kaldblodstravere i hvile og under belastning. Dette er viktig fordi det gir et dokumentert grunnlag for å bedre kunne tolke signifikansen av unormale funn, noe som kan ha stor klinisk betydning. Hvis en hest har for mange uregelmessige hjerteslag under belastning vil dette ikke bare kunne påvirke hestens prestasjonsevne, men kan i verste fall også forårsake kollaps og død.
I løpet av sommeren og høsten 2013 utførte vi derfor elektrokardiografiske (EKG) undersøkelser av over 70 kaldblodshester i løp ved Bjerke Travbane i Oslo. Hestene ble tilfeldig utvalgt, og trenere/eiere ble deretter kontaktet for å spørre om de ønsket å delta i prosjektet. Vi hadde på forhånd innhentet tillatelse fra Det Norske Travselskap for å utføre studiene. Utstyret ble satt på hestene før de varmet opp, og først tatt av etter at de hadde gått løpet sitt. Vi fikk på den måten et omfattende opptak som inkluderte ikke bare selve løpet, men også perioden før og etter dette. Grunnen til at vi valgte å gjøre belastningsopptakene i løp, var at det i disse situasjonene ofte er andre eksterne faktorer som ytterligere øker hestens stressnivå, noe som også kan påvirke hjerterytmen. I tillegg er jo det å gå løp den største fysiske belastningen man utsetter hesten for, og er dermed også en god test på hjertets funksjonsevne. I tillegg til opptakene på selve løpsdagen, dro vi til tre lokale trenerstaller i nærheten av Oslo hvor vi utførte 24 timers opptak i hvile, såkalte Holter opptak, på en mindre gruppe hester. Disse undersøkelsene ble utført hjemme på stallene fordi vi ønsket å utelukke eksterne stressfaktorer slik at vi kunne få et riktig bilde av hestens normale hjerterytme i hvile.
Det aller meste av opptakene har nå blitt analysert, og vi har gjort noen interessante funn. For det første så vi at gjennomsnittlig hjertefrekvens under selve løpet var ca. 220 slag/min. Dette er noe lavere enn det som man typisk ser hos varmblodstravere som gjennomsnittlig oftere ligger rundt 230 slag/min. Hva som er årsaken til dette kan vi ennå bare spekulere i, men det er mulig at det er relatert til hvor fort hestene løper. Med andre ord, fordi kaldblodshestene ikke løper så fort som varmblodstravere og fullblodshester, behøver de heller ikke å nå sin maksimale hjertefrekvens i løp. Dette er noe som hadde vært interessant å følge opp i fremtiden, ikke minst fordi vi ser at elitehestene løper fortere og stadig setter nye rekorder, noe som også betyr en større belastning på hjertet og sirkulasjonen. De aller fleste hestene kom raskt ned i hjertefrekvens etter anstrengelse, noe som tyder på at de var godt trent og dermed raskt hentet seg inn igjen.
Når det gjaldt selve hjerterytmen så vi at en uregelmessig rytme med ekstraslag var vanlig også hos kaldblodshester under hard belastning. I hvile derimot, var hjerterytmen sjelden uregelmessig. Dette var også tilfelle på selve løpsdagen hvor eksterne stressfaktorer er til stede, noe som normalt vil øke risikoen for å få hjerterytmeforstyrrelser. Det må jo også sies at ikke mange av de kaldblodshestene vi undersøkte virket stresset på løpsdagen. Tvert i mot var de fleste påfallende rolige, ofte i motsetning til mange av varmblodstraverne vi observerte som stod oppstallet ved siden av. Kun en hest av samtlige vi undersøkte hadde et par ekstraslag i hvile før og etter oppvarmingen. I selve oppvarmingen var det heller ikke mange hester som hadde en uregelmessig hjerterytme med ekstraslag. Av de hestene vi så på, var det kun fire hester som hadde enkelte ekstraslag i denne perioden. Den viktigste delen av opptakene var selvfølgelig den som ble gjort under og rett etter selve løpet når belastningen for hjertet var som størst. Her fant vi at ett, eller noen få ekstraslag forekom hos nesten 40% av hestene. Dette inkluderte også hester som presterte som forventet. I alt hadde vi syv hester som vant løp, og også hos disse var det noen som hadde hjerterytmeforstyrrelser med enkelte ekstraslag. De hestene som hadde dette under selve løpet hadde ikke nødvendigvis det i hvile, eller under oppvarmingen. Dette betyr at det er vanskelig å forutsi hvilke hester som vil ha slike ekstraslag under belastning om man bare undersøker de i hvile, uansett om det er før eller etter oppvarming. Selv om enkelte ekstraslag var vanlig, observerte vi heldigvis ingen alvorlige og sammensatte hjerterytmeforstyrrelser hos noen av hestene i eller etter løpet. I hele studien var det kun en hest som hadde en høy forekomst av ekstraslag på hjertet, noe som begynte etter oppvarmingen. Denne hesten presterte også noe under forventet, og vi anbefalte derfor at hesten ble videre fulgt opp av deres egen veterinær eller av oss skulle de ønske det.
Konklusjonen vi kan trekke fra studien er at hjerterytmeforstyrrelser som resulterer i enkelte ekstraslag er relativt vanlig hos kaldblodshesten under belastning, og at dette sannsynligvis ikke er av betydning for hestens prestasjonsevne. Likeledes ser det ut som at rasen har en lavere forekomst av alvorlige og sammensatte hjerterytmeforstyrrelser under og etter anstrengelse enn det som tidligere har blitt rapportert hos varmblodstravere og fullblodshester. Et forbehold på denne konklusjonen er at dette var en relativt liten studie, og kun etter å ha undersøkt flere hester kan vi få et enda mer detaljert bilde av denne forekomsten. Likevel er studien svært viktig fordi den for første gang gir et dokumentert grunnlag for å kunne tolke signifikansen av unormale funn, noe som kan ha stor klinisk betydning. Studien vil også være et referansepunkt ikke bare for kaldblodshesten, men også for andre raser. Den har derfor bidratt til å øke vår kunnskap om hjerterytmeforstyrrelser, ikke bare hos denne rasen, men også hos hesten generelt. En naturlig fortsettelse av dette arbeidet er nå å undersøke i hvilken grad hjerterytmeforstyrrelser forekommer hos hester som ikke presterer som forventet. Vi vet nå at hos en normal presterende hest er forekomsten lav, men hvordan det er når den ikke presterer vet vi ennå ikke. Dette er derfor noe vi ønsker å undersøke fremover.
Prosjektet var et samarbeidprosjekt mellom veterinærer fra Veterinærhøgskolen (Constanze Fintl, Åse Risberg, Siv Hanche-Olsen) og Rikstotoklinikken Bjerke i Oslo (Ingunn Risnes Hellings), samt JoAnn Slack fra Pennsylvania i USA, Rikke Buhl fra København og Karen Blissitt fra Edinburgh i Skottland. De tre sistnevnte er alle hjertespesialister på hest, og som alle har vært involvert i planleggingen og ikke minst analyse av timevis med EKG opptak!
For denne forskergruppen spesielt har prosjektet uten tvil bidratt til å øke vår kompetanse på dette området, noe som kommer både hester, trenere så vel som kollegaer til gode. Vi som har holdt på vil gjerne takke både eiere, trenere og alle andre som deltok, og ikke minst Stiftelsen Hästforskning og Norsk Forskningsråd som muliggjorde prosjektet. Alle har uten unntak svært imøtekommende, hjelpsomme og ikke minst innstilt på å delta i et prosjekt som hadde som hovedformål å gjøre noe positivt for både hesten og sporten. Fra travsportens ståsted er det også viktig å kunne formidle til publikum at det finnes pågående forskning som prøver å finne ut av hvorfor noen hester kollapser i løpsbanen. Dette er viktig for å kunne poengtere at hestevelferden blir tatt på alvor, også når det ofte er store økonomiske interesser og aspekter til stede.

Dette samarbeidprosjektet har som overordnet mål å øke vår forståelse for hjertefunksjonen til kaldblodstraveren. Vi ønsker derfor å undersøke i hvilken grad avledningsforstyrrelser forekommer hos denne rasen. Dette er viktig informasjon da slike forstyrrelser i verste fall kan føre til kollaps og død. Hvis dette skjer under løpssituasjoner, kan konsekvensene bli ytterligere katastrofale. For å kunne identifisere hester med klinisk signifikante avledningsforstyrrelser må man først ha god kjennskap til hva som er normalvariasjon. Denne studien vil undersøke nettopp dette ved å utføre elektrokardiografiske undersøkelser både i hvile og under belastning av klinisk normale kaldblodshester i aktiv løpstrening. Vi vil dermed opparbeide oss et solid grunnlag for å bedre kunne tolke unormale funn og signifikansen av disse. Dette vil være et viktig bidrag til vår kunnskap om hjertefunksjonen hos kaldblodstravere.