Karkanalenes rolle i leddinfeksjoner hos føll

  • Status Avslutat
  • Projektnummer H1147117
  • Ansökningsår 2011
  • Slutrapport 29 maj 2013
  • Organisation Norges veterinærhøgskole
  • Huvudsökande Kristin Olstad
  • E-postadress kristin.olstad@nvh.no
  • Telefon +47 22964500

Sammanfattning av slutrapport
Hovedmål var å undersøke om leddinfeksjon, en vanlig avlivningsårsak, oppstår ved at bakterier binder seg til vekstbrusk via porer i blodårene i karkanalene i vekstbrusken hos føll.
Første delmål var å undersøke om det fantes porer i blodårene. Blodårene har hittil vist seg å være tette, men flere områder må undersøkes før man treffer en endelig konklusjon. Andre delmål var å undersøke om det fantes bakteriebinding hos føll med leddinfeksjon. Slike føll blir oftest obdusert etter behandling med bakteriedrepende antibiotika. Det har blitt påvist fibrin, men ikke bakterier, i blodårene. Arbeidet fortsetter for å avgjøre om fibrin er ensbetydende med bakteriebinding. Tredje delmål var å undersøke om forekomsten av løse biter i ledd var høyere blant føll som har overlevd infeksjon, sammenlignet med øvrige hester. Tidlige tall viser at forekomsten er 77.8 %, mot 50.7 % hos øvrige hester.
Resultatene støtter teorien om at leddinfeksjon kan skyldes bakteriebinding via karkanaler hos føll.

Populärvetenskaplig sammanfattning
Blodforgiftning (septikemi) og påfølgende leddinfeksjon er en av de vanligste årsakene til avlivning blant føll. Det er ikke kjent hvordan bakterier forbundet med blodforgiftning binder seg til ledd og skaper infeksjon der, framfor i andre vev der infeksjoner er lettere å behandle.
Vekstbrusken hos unge dyr har en egen blodtilførsel som løper i såkalte karkanaler. Leddinfeksjoner hos grisunger og kyllinger oppstår ved at bakterier som befinner seg i blodstrømmen kommer i kontakt med og binder seg fast til vekstbrusk via åpninger eller porer i veggene på de minste blodårene i karkanalene. Prosjektets hovedmål var å undersøke om det samme kan være tilfelle hos føll.
Et delmål var å undersøke om det finnes porer i blodårene i vekstbrusken hos føll, slik det gjør hos grisunger og kyllinger. Med samtykke fra eier ble det samlet inn vekstbrusk fra 5 føll som døde eller ble avlivet pga sykdom. Porer i blodåreveggene kan kun påvises ved såkalt elektronmikroskopi. Blodårene som har blitt undersøkt på denne måten har så langt vist seg å ha tette vegger. Avstanden mellom innholdet i blodårene og vekstbrusken er imidlertid ekstremt kort. Ved elektronmikroskopi er det kun mulig å undersøke områder som er ca 10 x 10 tusendels millimeter i areal, og 0,05 tusendels millimeter dype, av gangen. Vekstbrusken hos et føll kan være opptil 2 cm tjukk. Det er derfor nødvendig å undersøke flere områder enn det som har vært gjort til nå, før man kan være sikker på at blodårer på alle dybdenivåer er representert. Arbeidet fortsetter og resultatene vil bli formidlet når de er klare.
Et annet delmål var å undersøke om det finnes noen tegn på bakteriebinding via karkanaler hos føll med leddinfeksjon. Med samtykke fra eier ble det samlet inn vekstbrusk fra til sammen 11 føll, hvorav 6 føll hadde infeksjon i det leddet brusken ble samlet fra. Brusken ble snittet og farget med fem forskjellige spesialfarger som vises i vanlig lysmikroskop.
Det viser seg at føll som får påvist infeksjon i ledd oftest enten blir avlivet i felt uten obduksjon, eller så forsøker man å bekjempe infeksjonen, i hvilket tilfelle føllet kun blir avlivet og obdusert etter lengre tids behandling med antibiotika som dreper bakterier. Av denne årsaken var det vanskelig å påvise bakterier direkte i prøvene. Blodårer i karkanalene hos friske føll inneholder vanligvis hovedsakelig røde blodlegemer. Blodårene i karkanalene hos føll med osteochondrose er enten døde eller døende, i hvilket tilfelle blodåreveggen går i oppløsning og åren ikke lenger har noe innhold. Hos enkelte av føllene med leddinfeksjon ble det påvist fibrin i blodårene. Hos grisunger og kyllinger førte bakteriebinding til tilstopping av blodårene med fibrin, dvs. trombose. Dette foreløpige resultatet er derfor lovende, men må undersøkes nærmere før det kan bekreftes om påvisning av fibrin er ensbetydende med bakteriebinding via karkanaler hos føll med leddinfeksjon.
Det siste delmålet bygger videre på at bakteriebinding fører til tilstopping av blodårer hos grisunger og kyllinger. En utviklingsmessig svikt i blodtilførselen til vekstbrusk har vært forbundet med utviklingen av osteochondrose hos hest og gris. Osteochondrose gir en forsinkelse i forbeiningen, og brusken over det forsinkede området kan sprekke opp og gi løse biter i ledd. Tilstopping av blodårer vil også føre til at blodtilførselen til vekstbrusken svikter, selv om svikten skjer pga bakteriebinding, snarere enn av utviklingsmessige årsaker. Bakteriebinding kan derfor også føre til løse biter i ledd.
Det ble identifisert til sammen 48 føll som var behandlet for blodforgiftning eller leddinfeksjon fra 2006-2008. Eierne ble kontaktet og forespurt om hvorvidt hesten var blitt røntgenundersøkt, og om det var blitt påvist løse biter. Blant de undersøkte hestene var det påvist biter hos 77,8 %. Til sammenligning ligger forekomsten av løse biter i ledd hos norsk varmblodstraver på 50,7 % (Lykkjen, 2012). Det ble også påvist andre lidelser som kan være forbundet med bakteriebinding via karkanaler. En hest var avlivet pga såkalt Wobbler syndrom, som kan skyldes en svikt i blodtilførselen, muligens via bakteriebinding, i nakkevirvlene. Beinstillingsfeil, som kan være forbundet med bakteriebinding i lengdevekstplatene, ble påvist hos 23 %. Dette er høyere enn forekomsten i den generelle hestepopulasjonen på ca 20 %, og forskjellen er sannsynligvis større enn differansen på 3 % fordi tallet for den generelle populasjonen også omfatter beinstillingsfeil som skyldes sykdom hos hoppa, snarere enn hos føllet. Den høye forekomsten av løse biter og beinstillingsfeil sammenlignet med hester som var friske som føll kan sees som en indikasjon på at bakteriebinding via karkanaler forekommer hos føll med blodforgiftning eller leddinfeksjon. For tiden jobbes det videre med disse spennende resultatene, for å inkludere flere hester og sammenligne hvor i leddet bitene sitter.

Finansiärer och samarbetspartners

Hästforskning.se använder sig, precis som flertalet andra webbplatser, av cookies för att förbättra servicen för er besökare.