Sammanfattning av slutrapport
Prosjektet har gitt ny kunnskap, både om norske hesteeiere og deres hestehold, holdninger til og bruk av grovfôr til hest. Resultatene indikerer at det kan være omtrent 125 000 hester i Norge, at bruken av høyensilasje er om lag like utbredt som i Sverige (56 %) og at ensilasjen hovedsakleg leveres i store rundballer.
Foreløpige resultater fra dyrkingsforsøk tyder på at timotei tørker vel så raskt som andre grasslag etter slått, og at forskjeller i kjemisk innhold mellom ulike grasslag før konserveing ikke forskyves under den anaerobe lagringa av sterkt fortørka materiale.
Tilsetting av et mugghemmende konserveringsmiddel utvikla for konservering av rått korn hadde liten innvirkning på gjæringskvalitet, næringsinnhold og/eller lagringsstabilitet av sterkt fortørka ensilasje.
Det er vist at ompressing av ferdig høyensilasje fra store rundballer til små firkantballar ikke trenger å medføre vesentlege endringer verken i kjemisk innhold, mikrobiell sammensetting eller lagringsstabilitet.

Populärvetenskaplig sammanfattning
Resultater fra en spørreundersøkelse blant norske hesteeiere tyder på at talet på hester i Norge kan være opp mot 125000 dyr. Videre er den «typiske» norske hesteeigaren en kvinne som har noe høyere inntekt og utdanning enn «folk flest». Hun eier 2-4 hester og bruker hestene til hobby og rekreasjon. Hun kjøper grovfôret til hestene sine lokalt og som oftest har hun mer enn en type grovfôr. Høy er fortsatt det mest brukte grovfôret (69 %), men høyensilasje er også mye brukt (55 %) og oppfattes som et godt egna fôr til hest. Den norske hesteeieren anser dårlig økonomi, manglende offentleg støtte og dårlig samarbeid innad i næringa som de viktigste flaskehalsene for utviklinga av hestenæringa framover.

Rask opptørking etter slått er svært viktig når høyensilasje skal produseres i områder med ustabilt klima. Foreløpige resultater fra forsøk gjennomført i norsk kystklima gir indikasjonar på at verken hybridraigras eller raisvingel tørker like raskt som timotei, større avling av timotei til tross. Når tørrstoffinnhaldet i plantematerialet er over 50 % før pressing og pakking, blir omfanget av mjølkesyregjæringa lite. Følgelig ser det ut til at blant annet forskjeller i sukkerinnhold mellom ulike grasarter/engtyper før konservering ikke forskyves i vesentlig grad i løpet av den anaerobe lagringa.

Praktiske erfaringer har vist at høyensilasje kan innehalde høye konsentrasjoner av mugg. Tiltak for å hindre mugg er derfor viktig. I dette prosjektet ville man teste om tilsetting av et mugghemmende middel utvikla for konservering av rått korn kunne være et effektivt tiltak og ei muleg erstatning for noen av de mange plastlagene som høyensilasje vanligvis blir pakka inn i. Resultater fra konserveringsforsøk både i liten og full skala tyder på at midlet ikke har den ønska effekten i sterkt fortørka materiale (>50% TS). I lite og moderat fortørka fôr vil derimot tilsetting av konserveringsmiddel kunne bidra til å bevare næringsstoffene og øke lagringsstabiliteten og dermed redusere risikoen for framvekst av mugg.

Ompressing av ferdig ensilasje fra store (rund)baller kan være en aktuell strategi for å møte etterspørselen etter mindre pakningar med ensilasje til hest. I dette prosjektet er det vist at slik ompressing ikke behøver å medføre vesentlege endringer, verken i kjemisk eller mikrobiell sammensetting av fôret, og at ompressingen kan foregå uten omfattende svinn. Derimot blir produksjonskostnadene vesentleg høyere som følge av ompressingen, dels på grunn av høyere forbruk av plast (2-3 ganger høyere), dels på grunn av merarbeidet.