’Biologisk leddbehandling’ – cytokinprofil i Autolog Kondisjonert Serum (AKS)

Summering av slutrapport

Autologt kondisjonert serum (AKS) er en form for biologisk leddbehandling som brukes i hestepraksis. AKS lages fra pasientens blod, ved at blodcellene stimuleres til å produsere betennelsesdempende stoff. Sluttproduktet injiseres i det vonde leddet og kan gi klinisk og patofysiologisk bedring. AKS brukes post-operativt etter leddkirurgi til tross for at det eksisterer lite evidens-basert materiale. All kirurgi medfører en stressrespons hos pasienten, målbart som stigning i akuttfaseproteiner, spesielt SAA. Formålet med dette prosjektet var å undersøke sammenhenger mellom nivået av betennelsesdempende stoff i AKS, og SAA i blod før og etter kirurgi. Vi fant signifikant lavere nivå av flere betennelsesdempende stoff i AKS fra hester med høyt nivå av SAA post-operativt sammenlignet med hester som hadde lavere nivå. I klinisk praksis betyr dette at bloduttak for preparering av AKS bør tas pre-operativt, eller lang nok tid etter et kirurgisk inngrep slik at SAA har returnert til normalnivå.

Sammanfattning av ansökan

Autologt kondisjonert serum (AKS) er en ny form for leddbehandling som brukes i hestepraksis. AKS lages fra pasientens eget blod, ved at blodcellene stimuleres til å produsere kroppens egne betennelsesdempende stoff (cytokiner og vekstfaktorer). Sluttproduktet, kjent som AKS, sprøytes tilbake i det vonde leddet og kan gi bedring av halthet og bedring av leddbruskskader. Det er påvist store forskjeller i innholdet av cytokiner og vekstfaktorer i AKS mellom hester, og det foreligger ingen retningslinjer for når AKS kan prepareres fra den enkelte hest, for eksempel i forhold til leddkirurgi. Det svenske Läkemedelsverket fraråder bruk av AKS i hestepraksis på bakgrunn av manglende dokumentasjon om innhold av aktiv substans. Formålet med prosjektet er å analysere innholdet av aktiv substans i AKS fra friske hester, før og etter en elektiv operasjon, for å identifisere assosiasjoner til dyre-relaterte faktorer. Resultatene vil bidra til retningslinjer for bruk av AKS i hestepraksis.

Populärvetenskaplig redovisning

I moderne hestehold er ledd-relaterte haltheter et stort dyrevelferdsmessig problem som også gir betydelig økonomisk tap. Osteoarthritt er en av de vanligste årsakene til halthet hos sportshester, og oppstår som følge av skade og overbelastning. Kliniske tegn på OA er leddfylning, nedsatt bevegelighet, og leddsmerte som resulterer i halthet. Tradisjonell behandling av leddlidelser hos hest dreier seg om en kombinasjon av konservativ terapi (hvile, begrenset aktivitet) og leddbehandling med betennelsesdempende legemidler, slik som kortikosteroider og hyaluronsyre. Hensikten med slik terapi er å begrense leddbetennelsen og derved bremse videre progresjon av leddlidelsen. Biologisk leddbehandling dreier seg om å utnytte kroppens eget arsenal av betennelsesdempende stoffer til leddbehandlingen. Dette er en behandlingsmetode som har vært beskrevet i human-medisin siden 1990-tallet, og går ut på å preparere pasientens eget blod slik at hvite blodlegemer produserer kroppsegne betennelsesdempende stoff samt vekstfaktorer. Sluttproduktet, kjent som autolog kondisjonert serum (AKS), benyttes lokalt på skadestedet, for eksempel i det vonde leddet.

I hestepraksis er leddbehandling med AKS blitt mer og mer vanlig, spesielt for ledd som ikke responderer på konvensjonelle legemidler. AKS brukes også forebyggende, og etter leddkirurgi. Behandling med AKS har vist å gi signifikant bedring av halthetsgraden og leddfylning hos hester med eksperimentelt indusert osteoarthritt. Det foreligger imidlertid ingen kontrollerte kliniske studier på effekten av AKS, og heller ikke retningslinjer for bruk for eksempel i forbindelse med kirurgi. Per dags dato har innholdet av betennelsesdempende stoff i AKS ikke blitt sett i sammenheng med pasientrelaterte faktorer. Hos hest utløser kirurgi en signifikant, hurtig og reproduserbar økning i konsentrasjonen av et akuttfaseprotein, serum amyloid A (SAA). SAA stiger også ved sykdom og andre typer stress hesten kan utsettes for. Siden cellene som produserer ‘virkestoffene’ i AKS også er en viktig del av hestens immunforsvar, er det interessant å undersøke om tilstander som påvirker immunforsvaret også vil påvirke innholdet i AKS.

Formålet med prosjektet var å undersøke om innholdet av betennelsesdempende stoff og vekstfaktorer i AKS var forskjellig hos hester før og etter de gjennomgikk en rutineoperasjon (kastrasjon). Blodprøver fra totalt 15 hingster ble tatt for preparering av AKS før og 24 timer etter kastrasjon gjort rutinemessig under narkose. Mengden av totalt 2 betennelsesdempende stoff, 2 betennelsesdrivende stoff, og 2 vekstfaktorer ble undersøkt i alle de ferdige AKS-prøvene. I alle prøvene tatt etter operasjonen fant vi lavere nivå av én vekstfaktor sammenlignet med prøven tatt før inngrepet. I tillegg fant vi signifikant lavere nivå av én vekstfaktor og ett betennelsesdempende stoff hos hester med høye SAA-nivåer etter operasjonen sammenlignet med hester som hadde lavere nivåer av SAA etter inngrepet.

Ut i fra disse resultatene konkluderer vi med at en akuttfaserespons utløst av kirurgisk stress, påvirker nivåene av betennelsesdempende stoff og vekstfaktorer i AKS i negativ retning. AKS bør dermed ikke prepareres fra hester med høyt nivå av SAA i blodet. I klinisk praksis betyr dette at dersom en planlegger behandling med AKS i forbindelse med leddkirurgi, må blodprøven for preparering av AKS tas fra hesten enten før hesten skal gjennom inngrepet, eller lang nok tid etter operasjonen slik at akuttfaseproteinene har normalisert seg.

Det eksisterer fremdeles relativt lite evidens-basert materiale rundt den kliniske bruken av AKS til hest. Resultatene fra dette prosjektet bidrar dermed vesentlig til kunnskapsbasen om peri—operativ bruk av biologisk leddbehandling hos hest. Resultatene har vakt internasjonal oppmerksomhet, og har trolig endret klinisk praksis ved flere hesteklinikker i inn- og utland.