Karbohydrater i gres og grovfôr til hest – Den gode, den onde og den grusomme

Summering av slutrapport

Gress til beite eller grovfôrproduksjon inneholder varierende mengder av karbohydrater, som ofte beskrives som de gode (fiber), de onde (sukker) og de grusomme (fruktaner) i forhold til forebyggelse og utvikling av sykdommer som insulinresistens og forfangenhet. Formålet med dette prosjektet er å undersøke innholdet av forskjellige karbohydratfraksjoner i forskjellige gressarter og undersøke deres fordøyelse i hestens fordøyelseskanal. Resultatene viser at sukker og fruktan varierer mye i gress, men fordøyeligheten er høy i hestens tynntarm. Fordøyeligheten av fiber påvirkes av høstetid og har betydning for energiinnholdet. Dette prosjektet vil bidra med viktig kunnskap om valg av gressarter og høstings- eller beiteregimer for ulike hestetyper. Prosjektet undersøkte ikke de metabolske responser når hestene spiser beite eller grovfôr av de spesifikke gressarter, det bør undersøkes i fremtidige studier.

Sammanfattning av ansökan

Gress til beite eller grovfôrproduksjon inneholder varierende mengder av karbohydrater, som ofte beskrives som de gode (fiber), de onde (sukker) og de grusomme (fruktaner) i forhold til forebyggelse og utvikling av sykdommer som insulinresistens og forfangenhet. Karbohydratinnholdet i gress varierer mye og spesielt er innholdet og fordøyelsen av sukker og fruktaner i gress mye diskutert blant hesteeiere. I tillegg har innholdet og fordøyeligheten til fiberen stor effekt på energiinnholdet i gress og grovfôr til hester, og er derfor av stor betydning for både høyt- og lavtytende hester. Formålet med dette prosjektet er å undersøke innholdet av forskjellige karbohydratfraksjoner i forskjellige gressarter og undersøke deres fordøyelse i hestens fordøyelseskanal. Dette prosjektet vil bidra med viktig kunnskap om valg av gressarter og høstings- eller beiteregimer for ulike hestetyper.

Populärvetenskaplig redovisning

Bakgrunn for prosjektet:

Gress til beite eller grovfôrproduksjon inneholder varierende mengder av karbohydrater, som ofte beskrives som de gode (fiber), de onde (sukker) og de grusomme (fruktaner) i forhold til forebyggelse og utvikling av sykdommer som insulinresistens og forfangenhet. Karbohydratinnholdet i gress varierer mye og spesielt er innholdet og fordøyelsen av sukker og fruktaner i gress mye diskutert blant hesteeiere. I tillegg har innholdet og fordøyeligheten til fiberen stor effekt på energiinnholdet i gress og grovfôr til hester, og er derfor av stor betydning for både høyt- og lavtytende hester.

Formålet med prosjektet:

Formålet med dette prosjektet var å undersøke innholdet av forskjellige karbohydratfraksjoner i forskjellige gressarter og undersøke fordøyelsen i forskjellige dele av hestens fordøyelseskanal. Dette prosjektet bidra med viktig kunnskap om valg av gressarter og høstings- eller beiteregimer for ulike hestetyper.

Forsøkene og resultater i prosjektet:

Prosjektet var inndelt i 3 arbeidspakker: 1) etableringa av forsøksfelter med 6 forskjellige gressarter, 2) målinger av fordøyelighet av gressprøver fra arbeidspakke 1 i laboratoriet (in-vitro målinger), og 3) målinger av fordøyelsen av utvalgte gressprøver i levende hester (in-vivo målinger).

De seks forskjellige gressartene brukt i arbeidspakke 1 var timotei, raigress, hundegress, bladfaks, engsvingel, og strandsvingel. Der ble etablerert 36 forsøksfelter med de forskjellige gressarter, så der kunne innsamles gressprøver på forskjellige høstetider, som etterlignede grovfôrproduksjon eller hester på beite. Der ble høstet et tidlig, middel og seint første slått høy fra forsøksfeltene. Der ble innsamlet gress prøver av gjenveksten gjennom sommeren og høsten. Næringsstoffinnholdet ble analysert i alle prøvene. Det var stor variasjon i sukker, fruktan og fiberinnholdet i prøvene. Hundegress var generelt et lavt innhold av sukker og fruktan og raigress et høyt sukkerinnhold. Proteininnholdet i gresset ble lavere når gresset ble eldre.

Det er dyrt og krever mye ressurser å undersøke fordøyelighet av alle prøvene, derfor ble den mulige fordøyelighet av prøvene bestemt i laboratoriet (in-vitro målinger) i arbeidspakke 2. Gressart og høstetid hadde en effekt på fordøyeligheten, raigrass hadde en høy og hundegress en lav fordøyelighet, og når gresset ble mer utviklet falt fordøyeligheten. På bakgrunn av målingene i arbeidspakke 2 blev raigress og hundegress utvalgt til å bli undersøkt i arbeidspakke 3.

I arbeidspakke 3 blev der anvendt levende forsøksheste til å bestemme fordøyeligheten av utvalgte gressprøver. Fordøyeligheten av sukker og fruktaner viste seg å være meget høy i hestenes tynntarm, og gressart og høstetid hadde liten effekt. Fiberfordøyligheten skjer i baktarmen (blind- og tykktarmen) på hesten, og raigress hadde generelt en høyere fordøyelighet enn hundegress. Høstetid påvirkede både fiber og protein fordøyeligheten negativt.

Perspektiver fra prosjektet:

På bakgrunn av resultatene i dette prosjekt kan det konkluderes at sukker og fruktan innholdet i gress varierer mye, og det er vanskelig å vurdere når der er mye i gresset. Fordøyeligheten er generelt høyere jo tidligere gresset høstes, og informasjoner om gressartene kan brukes til å sammensette de rette gressblandinger avhengig av hvilke hester, der skal spise gresset enten som beite eller grovfor. Prosjektet undersøkte ikke de metabolske responser når hestene spiser beite eller grovfôr av de spesifikke gressarter, det bør undersøkes i fremtidige studier.